Nyheter fra Fang. Desember 2009

Da det norske filmteamet var her for å lage en presentasjonsfilm/dokumentar av arbeidet vårt, tok jeg dem med til en venn av meg som bor nære grensen til Burma og ved fjellene.

Min shanvenn tok oss videre med opp til fjellene på en litt dårlig vei, og der var det noen shan som jobbet på en appelsingård. Vi traff først en gammel dame, med svarte tenner, som ikke var helt ved sine fulle fem. Filmteamet prøvde å intervjue henne, men det var ikke så vellykket.

Vi gikk litt videre opp i skråningen for å se om det var noen flere vi kunne snakke med. I et skur i skråningen, fant vi fire litt skitne unger som bodde. Den eldste var kanskje rundt 10-11 år. (Et ev barna er på bildet helt først på denne siden)

Vi prøvde å snakke litt med dem, og vi fant ut at de ikke hadde vært så lenge i Thailand. En hadde vært der i rundt seks måneder, mens andre hadde vært der bare i en. Vi spurte om de gikk på skole, og de sa de ikke gikk og ikke hadde gått på skole. Vi hadde med litt kjeks som vi gav dem.

Vi gikk litt videre opp i appelsinhagen, som lå i en fjellskråning, og der traff vi på noen arbeidere.

Filmteamet startet med å intervjue en kvinne der. Etter hvert som hun fortalte om situasjonen deres, kom tårene, og det var ikke så langt unna at de kom på meg også (Vi vil sannsynligvis få lagt dette videoklippet etter hvert).

Hun fortalte om hvor vanskelig ting

var i Burma og hvordan de hadde kommet seg til Thailand for å finne bedre betalt arbeid for å hjelpe og forsørge familien sin. Man

nen og noen av barna hadde vært separert fra henne i over et halvt år, men de hadde nå akkurat kommet seg til Thailand også.

Denne kvinnen tjente nå ca 10 kroner dagen, noe som var litt bedre enn i Burma, mens en vanlig lønn for en shan i Thailand ligger på rundt 20-30.

Da hun snakket om barna kom tårene på nytt, og vi fant ut at barna hennes var de samme vi hadde sett i skuret og som vi hadde snakket med. Vi gav henne resten av sjokoladekjeksen vi hadde med oss, og hun fortalte oss at ungene (den eldste på rundt 11 år) hadde aldri smakt godteri før.

Min shanvenn som er ganske rik (i forhold til en del personer her), og har et stort hjerte for sitt eget folk, sa også at han nesten gråt når han hørte historien hennes og ville komme tilbake med litt klær og mat til dem.

Selv om jeg jobber med mange shanflyktinger er dette en tur som jeg kommer til å huske lenge.

Vi planlegger også å gi ut en del til de fattige i løpet av jule, og mulige noen av oss vil gå tilbake til dette stedet i romjulen.

Ti julefester!

Bildene over er fra mandag da vi startet med å gi julevengaliet og julegaver til fattige shanfamilier.

I år vil vi ha ti julefester av forskjellige slag. Vi har i de to siste månedene forberedte oss på dette, og denne uken har vi startet dem. Nytt i år er at vi i tillegg til å ha de tradisjonelle julefestene med sang vitnesbyrd, drama og juletale, har vi i år en fest for bare ungdommer. De fleste av disse har gått på skolen vår.

Vi vil også noen steder går vi fra hus til hus til fattige shanfamilier, deler ut gaver og forteller dem om julebudskapet og ett sted vil vi også ha en spørre lek om julen.

Disse julefestene vil gå over 16 dager, så vi har ikke fritidsproblemer nå akkurat.

Se en trailer

I løpet av høsten har to filmteam vært her i Fang. Det ene var det norske teamet som nettopp var her. De lagde mer en dokumentar, mens det andre var et internasjonalt team som fokuserte mer på å lage en spillefilm på shan, som vil bli brukt til evangelisering. Teamet vårt her i Fang har de fleste av hovedrollene i denne filmen.

Du kan se traileren på denne siden:

http://shanoc.com/en/video/36-2009/92-film.html

Eller direkte på YouTube her!

-

-

Hvis du skulle ønske å gi en gave til arbeidet
kan du bruke dette kontonummer:

Shan arbeidet: 1638 19 72309

Du kan også lese mer av dette nyhetsbrevet på en ekstern side.