På denne siden finner du to vitnesbyrd av et ektepar som jobber med oss.

Tsei T har et veldig spennende og en sterk historie å fortelle!

----

Mitt navn er Tsei T.

Jeg er veldig takknemlig til Gud for å kunne fortelle deg denne historien.
Den 13. januar 2007 ble jeg en kristen. Før dette visste jeg ikke så mye om Gud. Jeg ble født i Shan-staten i Burma/Mynamar. Jeg er en Shan, og mine foreldre var buddhister. Vi er seks personer i vår familie. Da jeg var ung hadde vi mye glede i familien vår og vi var lykkelige. Men en dag skulle dette forandre seg.

Det var et fjellområde ett godt stykke fra der vi bodde, og der fant de noen diamanter, og en dag dro min far dit for å jobbe i en diamantgruve.

Først var han borte i en måned, bodde hos oss i sju dager og så dro han bort for tre måneder, og så hjem igjen i sju dager. Etter seks måneder fant min mor en ny mann. Jeg skrev et brev til min far om dette og min far ble selvfølgelig sint og kom tilbake. Han kranglet da med min mor. En kveld vi spiste middag sammen ropte og skrek min mor og far til hverandre. Etter dette skilte de seg, og min søster og jeg dro for å bo på en skole nær grensen til Thailand. Min mor og stefar dro til Thailand for å leve der, og min far dro til min hjemby i Burma.

Min søster og jeg ventet på at vår far eller mor skulle komme og plukke oss opp, men vi måtte vente lenge.

Noen ganger så jeg mot fjellene fra skolen jeg bodde på, men etter hvert klarte jeg ikke se dem fordi jeg gråt og hadde en slik lengsel etter min far og mor.
En dag kom min stefar og plukket oss opp og førte oss til Thailand. Dette var i 1996. Da jeg møtte min mor og min andre søster igjen, kunne jeg nesten ikke kjenne dem igjen. De hadde blant annet blitt veldig mørke i huden fordi de jobbet på rismarken. Da vi møttes gråt vi av glede. Min søster og jeg begynte å arbeide også, og jeg var lykkelig selv om det regnet.

Men livet mitt ble ikke veldig bra, for jeg begynte å jobbe på en bar, drakk alkohol, tok stoff og det skjedde mange ganger at jeg lå med jenter etter jobb.

To til tre år etter at jeg kom til Thailand, døde min mor. Jeg blir veldig trist og deprimert og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, og livet mitt ble verre etter dette.
Etter at min mor døde (av AIDS) tok jeg med mine to søstre og bodde på en skole. Når jeg tjente penger gav jeg mye av det til min bror som bodde i Burma. Noen ganger kunne jeg ikke sende det fordi politiet tok dem. Denne verden hadde gitt meg mange harde lekser, og jeg ønsket å endre på livet mitt. Jeg visste det ikke var bra å bli full og sove med jenter hele tiden.

En dag fikk jeg en tanke om at jeg ville i fengsel, så jeg fant en politimann, en stokk og slo han ned. Etter at jeg hadde vært i fengsel i seks måneder, kom en i familien min og betalt kausjon for meg, og jeg begynte å jobbe på baren igjen. Jeg er i dag glad for at jeg ikke drepte politimannen, for da hadde jeg ikke kommet ut på en lang stund.

En dag jeg var på besøk hos en burmesisks venn av meg, han sa at jeg burde slutte med å jobbe i baren, fordi jeg var konstant full og høy på narkotika. På denne tiden begynte jeg å bli kjent med Shan teamet som jeg jobber sammen med i dag. Jeg sa til dem at jeg virkelig ønsket å forandre meg og få et nytt liv.

Jeg fortsatte å jobbe i baren, men en dag ble jeg veldig deprimert. Det var barnas dag, og jeg så hvordan barna holdt hendene til sine foreldre på festivalen som var for barna under denne dagen, og jeg husket på og savnet mine foreldre. Jeg dro også til festivalen, men jeg holdt hånden med ølet mitt i stedet. Jeg hadde brukt opp alle pengene mine, og jeg ropte ut: ”Hvorfor er livet mitt som dette!?” Etter dette gikk jeg til en annen festival på kvelden, og det var noen kristne der som delte ut traktater. Traktaten handlet om at Gud elsker oss, og ble kalt: Kjærlighetens gave. Jeg ble veldig interessert i denne traktaten. Etter at jeg hadde lest den ønsket jeg å vite mer om Gud, så jeg gikk tilbake til min venn som var en kristen. Jeg sa jeg ville kjenne Guds kjærlighet og vite mer om hvem Gud er. Denne traktaten gjort at jeg gråt en hel dag. Jeg gikk til en celle gruppe som Shan teamet hadde, og de ba for meg der.

Etter dette følte jeg at jeg ikke burde gå og jobbe i baren igjen. Jeg ønsket å lese Bibelen, men jeg forsto den ikke til å begynne med, og en dag kaste jeg den bare bort.
På dette tidspunktet jeg kunne ikke sove eller spise. Det var flere demoner som kom og plaget meg, og de var etter meg hele tiden. Noen ganger kaster jeg kopper og glass på demonene, jeg var virkelig redd for dem. Noen ganger følte jeg at demonene bandt meg med et tau, og jeg kunne ikke flytte på meg. Jeg følte demonene prøvde å dra meg til graven. En dag kom min venn, og plukket meg opp og tok meg med til der han bodde, på en skole for shanbarn. Shan teamet prøvde å ta vare på meg og be for meg. Jeg husker ikke mye fra disse dager, jeg bare husker demonene. En natt var jeg virkelig redd. Jeg følte demonene bandt mine hender og føtter, og jeg følte de begynte å helle syre på kroppen min, og det føltes ut som den smeltet bort. Jeg følte de sa: ”Ikke pust!” Og jeg ønsket ikke å puste. Da jeg var i denne tilstanden følte jeg at jeg forlot kroppen min. Jeg var så sliten. Når jeg ikke pustet følte jeg at jeg forlot kroppen min, da jeg tok en pust følte jeg at jeg kom tilbake. Jeg var så redd, jeg var helt skjelven.

Men så husker jeg at en i Shan teamet sa at jeg skulle be i Jesu navn hvis jeg var redd. Da jeg ba følte jeg at demonene som bandt mine hender og føtter forlot meg. Jeg så veggen ble borte, og jeg så lime treet utenfor huset.

Jeg begynte å be til Gud at han vil ta vekk alle demonene. Jeg hadde en kniv, og jeg tenkte at hvis Gud ikke ville hjelpe meg nå, så ville jeg drepe meg selv. Da jeg tok kniven så jeg himmelen med stjerner, og jeg så et lys som en regnbue som var helt hvit, uten noen farge. Det var som et bilde av en person, men han var stor og bare lys. Jeg dekket mine øyne, fordi lyset var så sterk, og jeg kunne ikke se. Lyset var som solen, og jeg hørte en stemme som sa: ”Barn kom og sov her! Du trenger ikke være redd lenger! Jeg er en far for deg!” Jeg sovnet og sov godt. Jeg hadde ikke sovet på tre dager og tre netter.

På morgenen kom et barn fra skolen og vekket meg, og jeg ble litt skremt. Jeg var sint på barnet og sa: ”Hva er det du gjør.” Barnet ble redd for meg, gråt og fant en av lærerne. Når den kvinnelige læreren så meg, var hun forbløffet og sa: Er du blitt helbredet? Jeg sa: helbredet fra hva? Jeg forsto ikke hva som hadde skjedd med meg. Hun begynte å gråte, og jeg skjønte ikke helt hvorfor. Jeg gikk og spise, og tok en dusj. Jeg stinket, for jeg hadde ikke tatt en dusj på flere uker.

Etter at jeg hadde dusjet, husket jeg plutselig hva som hadde skjedd dagen før. Først trodde jeg det hele var en drøm, men så gikk jeg ut og så kniven og da skjønte jeg at noe måtte ha skjedd med meg på natta, og jeg forstod at dette ikke bare var en drøm. Jeg begynte å tro på Gud på grunn av dette, jeg skjønte at han hadde satt meg fri.

Den 13. januar 2007, ba en i Shan teamet med meg til frelse.
Det gamle livet var borte. Jeg snudde meg helt bort fra mitt gamle liv, og Gud har gitt meg et nytt liv. På grunn av Guds nåde, har jeg et nytt liv. Jeg ba om å få en kone og et barn også, og nå har Gud velsignet meg med dette!
Jeg er veldig glad for at jeg har en stor kristen familie. Gud gav meg nylig en datter også, Gud er god!

Da min kone hadde veer den 4. mars Visste vi ikke hva slags navn vi skulle gi vårt barn. Vår datter ble født den 5. mars i år (2009) og det var på palmesøndag, og jeg husker da Jesus kom til Jerusalem og folket sa Hosianna. Jeg sa at hvis vi fikk barnet denne dagen ville jeg liker å kalle henne Hosianna.
Før hadde jeg ingenting, men nå har Gud gitt meg alt. Jeg vil takke Gud i Jesu navn for dette.

Tsei T

-----

Da jeg for første gang møtte Tsei T, i begynnelsen av 2007, var han en veldig sinnsforvirret og deprimert mann. Jeg tenkte at hadde dette vært i Norge ville han ha blitt innlagt på psykiatrisk sykehus. Jeg skjønte også at han hadde problemer med alkohol og narkotika.

En dag kom denne venne, som han beskriver over, til oss og han visste ikke hva han skulle gjøre med Tsei Toon. Han hadde funnet ham nesten naken på veien, helt sinnsforvirret. Vi snakket sammen i teamet vårt og lurte på om vi skulle få sendt ham til et kristent rehabiliteringssenter. Men noen hadde ikke helt ro for dette.
Før vi gikk fra hverandre kom en staben vår med en veldig god ide: La oss be for han en gang til. Denne staben og meg la hendene våre på ham og ba! Jeg ba bare en kort bønn, det var: I Jesus navn ber jeg at disse demoner som plager denne mann å forsvinne! I løpet av denne dagen og den påfølgende natten ble han satt i frihet.

Da jeg kom på skolen dagen etter, skjønte jeg også at noe hadde skjedd. Han var plutselig helt normal! Husk at han hadde brukt alkohol og narkotika i mange år, men han hadde ikke abstinenser en gang. Noe overnaturlig hadde virkelig skjedd! Og jeg vet nå at han hadde fått et sterkt møte med Jesus, og han hadde satt ham fri. Hvis du leser i Bibelen vil du se at noe av det samme skjedde under Jesus sin tjeneste. Bibelen sier også at Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid, og det har vi fått erfare.

I dag jobber Tsei T med oss, og er en veldig effektiv og ivrig evangelist som elsker Jesus! Og jeg selv om han i begynnelsen ikke forsto Bibelen så mye, kjenner jeg i dag få andre som leser i Bibelen og studerer den mer en han.

T J